7.

OVERGANG TIL ET SELVSTENDIG LIV

Selvstendighet handler både om frihet til å ta egne valg, og til å være ansvarlig for dem. Det er gjennom læring og støtte fra andre at vi utvikler evne og kunnskap til å klare oss selv. Selvstendighet må forståes i sammenheng med den enkelte sitt ståsted og forutsetning. Selvstendighet handler om å føle seg trygg nok til å møte hverdagen på en god måte.

Fordyp deg i hovedemnet >
X

Det finnes ikke fasit på hva som er et selvstendig liv. Det kan hende at vi i vårt samfunn forveksler selvstendighet med uavhengighet, sånn at det får betydning ved at den enkelte skal klare alt selv. Andre samfunn er mer opptatt av betydningen av fellesskapet, og oppfatter tilhørighet til flokken eller familien som viktigere enn sin egen selv­stendighet. For mye selvstendighet og uavhengighet fører til isolasjon og ensomhet.  Hver og en av oss må derfor finne ut av hvor mye selvstendighet vi trenger for å leve et godt liv.

I dette hovedemnet kommer vi innom ulike sider av hva et selvstendig liv kan handle om, og om hvilke utfordringer  det kan innebære. Overgang til det å kunne bo alene er krevende hvis angst og stemmehøring tar mye plass. Selvstendighet kan også handle om å finne balanse mellom hva som er nok hvile og passende aktivitet. Lengre perioder med stillstand eller isolasjon setter mennesker på prøve når de skal orientere seg på nytt og ta plass i samfunnet. Sørg for å ha gode støttespillere rundt deg når du skal ta de viktige stegene videre.

# 1

Flytte til egen bolig

Det å ha egen boligadresse kan styrke identitet. Muligheten til å låse døra bak deg og kjenne at dette er ditt sted og dine ting er for de fleste forbundet med et godt liv. Flytting til egen bolig kan oppleves som en ny start i livet. Oppfølging i overgangen og bistand i hverdagen er avgjørende for at det skal kunne lykkes.
Fordyp deg i emnet >
X

Noen har felles adresse med foreldre og familie. Andre leier eller eier egen bolig. Noen deler bolig med kjæreste eller venner. Noen bor på institusjon eller trenger tilrettelagt bolig.

Første gang vi flytter for oss selv mangler vi erfaring med å bo alene. Det er mye som skal ordnes før vi kan flytte inn. Det er viktig å orientere seg i boligmarkedet, og finne ut hvilke muligheter som finnes. God assistanse og veiledning fra personer rundt deg er viktig i denne prosessen. En dag står du der med nøkkelen i hånda og kan flytte inn!

Som med alt annet i livet trenger en øvelse i å ta ansvar for eget bosted. Hvis du har dårlige erfaringer med å bo alene vil det innvirke på hvordan du tenker om flytting. Hvis du er plaget av angst for å være alene, eller du frykter forfølgelse eller at stemmer i hodet skal forstyrre deg, trenger du å planlegge hva du kan gjøre når mulige kriser oppstår.

Det kan være smart å involvere andre personer som du stoler på og som du kan kontakte hvis det oppstår problemer i boligen. Det kan være familie, venner, naboer og/eller boveileder fra en kommunal tjeneste. I en overgangsfase mellom et behandlingssted og ny bolig, vil det være til god støtte for deg å ha en kontaktperson på behandlingsstedet som kjenner deg godt og som trener sammen med deg på å bo.

7.1.1 - Flyttingen må skje gradvis

RUTH ANDREA

7.1.1 Flyttingen må skje gradvis - RUTH ANDREA -

Refleksjonsspørsmål

  • Hva blir du oppmerksom på når du hører Ruth Andrea sine tanker om flytteprosessen?
  • Snakk med hverandre om egne tanker og erfaringer knyttet til flytting til ny bolig.
X
7.1.1 RUTH ANDREA

Flyttingen må skje gradvis


7.1.2 - Å ikke være alene når man er alene

RUTH ANDREA

7.1.2 Å ikke være alene når man er alene - RUTH ANDREA -

Refleksjonsspørsmål

  • Snakk om egne erfaringer om å være alene.
  • Stemmehøring kan skape angst og virke veldig forstyrrende. Hvordan kan det legges til rette for at situasjonen med å være alene kan føles trygg?
  • Ulike personer vil trenge ulik bistand i overgang til egen bolig. Snakk om hva som trengs av praktisk hjelp og tilstedeværelse fra hjelperne.
X
7.1.2 RUTH ANDREA

Å ikke være alene når man er alene


7.1.3 - De må tørre livet etter hvert

FAGPERSPEKTIV - MARIT - Ekstramateriale

7.1.3 De må tørre livet etter hvert - FAGPERSPEKTIV - MARIT - Ekstramateriale

Refleksjonsspørsmål

  • Reflekter over det som blir sagt her om vilje, mot og selvstendighet til å tørre livet.
  • Hvilke tanker gjør du deg om at behandlingsstedet setter av tid og personalressurser til å støtte en av pasientenes mastergradsarbeid?
X
7.1.3 FAGPERSPEKTIV - MARIT

De må tørre livet etter hvert

Ekstramateriale

# 2

Utskrivning og veien videre

Alle ønsker vi å komme videre i livene våre. Personer som strever med alvorlige psykiske problemer kan lett bli avhengige av hjelp fra andre og kan miste troen på egne krefter. Et langvarig og krevende motivasjonsarbeid kan være nødvendig for å våge livet utenfor institusjon.
Fordyp deg i emnet >
X

Lengre opphold på institusjoner kan føre til avhengighet av andre og mindre tro på å klare seg selv. En god overgang fra institusjon til eget hjem avhenger av et godt samarbeid mellom den det gjelder, familien, institusjonen og kommunen. I en individuell plan (IP) må det foreligge konkrete mål og tiltak som virker støttende og som trygger partene i overgangsfasen.

Det er generell mangel på døgnplasser for mennesker med psykoseproblematikk og mange forteller om for tidlige utskrivninger. Dette er uheldig og kan føre til hyppigere innleggelser.

7.2.1 - Maria skrives ut fra Bergfløtt

MARIA

7.2.1 Maria skrives ut fra Bergfløtt - MARIA -

Om klippet

Maria snakker blant annet om ønsket om å bli uavhengig og komme videre i livet.

Refleksjonsspørsmål

  • Reflekter over inntrykkene fra klippet
  • Del erfaringer rundt utskrivninger fra institusjon
  • Diktet som Maria leser opp symboliserer frykt og usikkerhet for veien videre. Snakk om usikkerhet knyttet til utskrivning.
X
7.2.1 MARIA

Maria skrives ut fra Bergfløtt


7.2.2 - Ruth Andreas utskrivningsdag

RUTH ANDREA

7.2.2 Ruth Andreas utskrivningsdag - RUTH ANDREA -

Refleksjonsspørsmål

  • Utskrivning fra institusjon eller andre betydelige avslutninger i livet kan oppleves som en lettelse. Det kan også være at sorgfølelser blandes inn i slike prosesser. Del egne tanker og erfaringer med hverandre omkring slike avslutninger.
  • Snakk om betydningen av å markere avslutningen på et lengre behandlingsopphold.
X
7.2.2 RUTH ANDREA

Ruth Andreas utskrivningsdag


# 3

Finne balansen mellom hvile og aktivitet

Det er naturlig at unge mennesker er utålmodige etter å komme i gang med livene sine. Det kan ta tid å lære seg å justere egne ambisjoner i forhold til hvilken energi og hvor stor kapasitet du har. Dagsformen påvirker også hvordan du tenker om deg selv og om hva du mener du kan mestre. Ta et steg av gangen.
Fordyp deg i emnet >
X

Det føles mye bedre å bli sliten etter spennende og interessante opplevelser, enn det er å bli utslitt av angst og fortvilelse. Mennesker som har psykoselidelser kan oppleve symptomer som økt mistenksomhet og stemmehøring, selv om aktiviteten har vært hyggelig og positiv. Det er viktig at du merker deg hvor mye aktivitet, stress og påkjenning du kan tåle før angsten tar overhånd. Det er mer krevende å strukturere dagen alene enn å delta i ulike program som andre har regi og ansvar for. Med en god porsjon selvinnsikt og et godt samarbeid med familie og hjelpere finner du måter å takle hverdagslivets utfordringer slik at du får tatt godt vare på deg selv.

7.3.1 - Å ikke strekke strikken for langt

MARIA - Illustrasjonsscene

7.3.1 Å ikke strekke strikken for langt - MARIA - Illustrasjonsscene

Refleksjonsspørsmål

  • Bildene og stemmene fra brua er skremmende. Hvilken virkning har disse opplevelsene på deg?
  • Kan du kjenne deg igjen i det Maria sier om at hun vil så mye og strekker strikken for langt?
  • Snakk om ulike metoder som kan hindre at strikken strekkes for langt.
X
7.3.1 MARIA

Å ikke strekke strikken for langt

Illustrasjonsscene

7.3.2 - Hva skal til for å unngå å gli tilbake i psykose

MARIA - Ekstramateriale

7.3.2 Hva skal til for å unngå å gli tilbake i psykose - MARIA - Ekstramateriale

Refleksjonsspørsmål

  • Maria sier at stemmene er mest angstskapende når hun grubler og holder seg i ro. Når hun er aktiv plages hun mindre av stemmer og angst. Hva er dine tanker og erfaringer om dette?
  • Snakk sammen om viktigheten av balanse i livet. Hva er for lite og for mye aktivitet?
X
7.3.2 MARIA

Hva skal til for å unngå å gli tilbake i psykose

Ekstramateriale

# 4

Finne sin plass i samfunnet

Hva svarer mennesker som har psykiske problemer og liten selvtillit når folk spør om hvordan går det, eller hva jobber du med? Jo takk, det går opp og ned er et mulig svar. Jeg har fulltids jobb med å være psykiatrisk pasient, kan være et annet. Når vi spør hverandre om hvordan det står til, betyr vel det at vi vil hverandre vel. Vi vil være høflige og oppmerksomme. Det gjør bare så vondt å svare at vi ikke kan innfri den andre sin forventning om at alt skal være vel og bra.
Fordyp deg i emnet >
X

Mangfoldet i samfunnet er stort både når det gjelder innvandring, økonomiske forskjeller, ulike former for kjønnsidentitet, seksualitet, ulike sosiale og psykiske plager. Hva skal til for at den enkelte av oss skal kjenne seg god og verdig nok til å være fullverdig samfunnsdeltaker?  Mahatma Gandhi  har uttrykt det slik: «Du må selv være den forandring du ønsker å se i samfunnet». Det er et høyt krav å stille hvis selvtilliten er på bunn. Vi kan alle ta ansvar for å hjelpe oss selv og hverandre til å bli de beste utgavene av oss selv. Vi må stå opp mot krefter som dyrker individualisme og perfeksjonisme på bekostning av alle dem som ikke greier å innfri kravene og faller utenfor.

7.4.1 - Tilbake til samfunnet

BENJAMIN

7.4.1 Tilbake til samfunnet - BENJAMIN -

Refleksjonsspørsmål

  • Reflekter over hvorfor vi stiller slike spørsmål til hverandre: Hvordan har du det? Hva jobber du med?
  • Benjamin sier han er en mester til å bekymre seg. Hva med deg?
  • Hva betyr det å være bra nok?
  • Hva svarer du vanligvis på spørsmål om hva du driver med? Del med hverandre mulige svaralternativer som kan støtte din integritet og selvrespekt.
  • Hvordan kan andre bidra til at det blir lettere å komme tilbake til samfunnet?
X
7.4.1 BENJAMIN

Tilbake til samfunnet


7.4.2 - Jeg må skjerme meg fra sterke inntrykk

RUTH ANDREA - Ekstramateriale

7.4.2 Jeg må skjerme meg fra sterke inntrykk - RUTH ANDREA - Ekstramateriale

Refleksjonsspørsmål

  • Ruth Andrea skjermer seg mot negative inntrykk fra nyhetene for å unngå å bli psykotisk. Hvilke tanker og refleksjoner gjør dere omkring det å skjerme seg?
X
7.4.2 RUTH ANDREA

Jeg må skjerme meg fra sterke inntrykk

Ekstramateriale

# 5

God oppfølging er viktig

Mennesker med alvorlige psykiske problemer har lovbestemt rett til både behandling og oppfølging. Faste rammer og forutsigbarhet er viktige faktorer i oppfølgingsarbeidet. Stresset som oppstår når nødvendig og forventet hjelp ikke kommer fram, kan ta motet fra den som er pasient eller bruker. Det kan føre til ny krise og innleggelse.
Fordyp deg i emnet >
X

Det er viktig med god planlegging og kontinuitet i hjelpetiltakene i overgangsfaser fra institusjonsopphold eller fra andre behandlingsopplegg, til det å bo alene og klare seg selv.

Det kan være vanskelig for familie og hjelpere å vite hva som er passe hjelp og støtte i ulike sykdomsfaser. Det er heller ikke lett for den det gjelder å vite hva som er best for en selv på kort og på lang sikt. Dialog og samarbeid om hva den enkelte trenger hjelp til er nøkkelen til god individuell oppfølging.

Det er en kjent sannhet at stadig skifte av behandlere og kontaktpersoner fratar pasienter og brukere muligheten til å ha hjelpere som kjenner dem godt over tid. Dette kan være svært uheldig for å komme seg videre til en forutsigbar og trygg hverdag.

7.5.1 - Oppfølgings-samtale på Bergfløtt

MARIA

7.5.1 Oppfølgings-samtale på Bergfløtt - MARIA -

Refleksjonsspørsmål

  • Hvordan unngå stress og usikkerhet slik Maria beskriver det i klippet?
  • Hvis du har hatt hjelp i overganger mellom spesialist- og kommunehelsetjeneste: Hva er dine erfaringer med hensyn til flyt og samarbeid mellom disse tjenestene?
  • Snakk om betydningen av å ha en kyndig samtalepartner i tiden etter utskrivning.
X
7.5.1 MARIA

Oppfølgings-samtale på Bergfløtt


7.5.2 - Problemer med NAV

RUTH ANDREA

7.5.2 Problemer med NAV - RUTH ANDREA -

Refleksjonsspørsmål

  • Snakk om samspillet mellom Ruth Andrea og Susanne i situasjonen.
  • Hvordan kan kommunens hjelpeapparat legge til rette for å unngå slike problemer?
X
7.5.2 RUTH ANDREA

Problemer med NAV


7.5.3 - Tilbud om brukerstyrt plass

RUTH ANDREA

7.5.3 Tilbud om brukerstyrt plass - RUTH ANDREA -

Refleksjonsspørsmål

  • Snakk sammen om tilbudet om brukerstyrt plass der du er.
  • Hvilke fordeler gir et slikt tilbud som Ruth Andrea beskriver?
  • Har du selv erfaring med å benytte brukerstyrt plass? Hvordan har det i så fall fungert for deg?
X
7.5.3 RUTH ANDREA

Tilbud om brukerstyrt plass


Skriv ut siden