2.

PARALLELLE VIRKELIGHETER

Parallelle virkeligheter betyr at noen kan se, høre og oppleve noe andre rundt dem ikke sanser. Vi vil belyse hvordan dette kan forklares og oppleves. Under #2 vises animasjoner som skildrer slike opplevelser innenfra. Det er viktig at det enkelte menneske sin virkelighet blir anerkjent og respektert.

Fordyp deg i hovedemnet >
X

Noen av oss har virkelighetsoppfatninger som kolliderer med de mer alminnelige oppfatningene folk har om seg selv og verden. I vår tid er det fornuften og det vi beviselig kan se, ta og føle på som gjelder som vår felles virkelighet. Virkelighetsoppfatninger som har i seg opplevelser av å møte ånder, demoner, engler eller aliens i romskip vil derfor stå i motsetning til alminnelige forklaringer om verden.

Det er viktig å være klar over at i svært stressfylte situasjoner kan alle oppleve psykoselignende episoder. I perioder av livet med mer stress enn vi tåler, kan vi komme til å miste grepet om den kjente virkeligheten.

Naturvitenskapens formål er å søke å forklare årsakssammenhenger, men har så langt ikke funnet objektive biologiske tester som kan forklare alvorlig psykisk lidelse. Diagnosemanualene beskriver symptomer og kriterier for de enkelte sykdomstilstandene. Diagnosene beskriver kun grove trekk. De kan aldri favne hvert enkelt individ sin livshistorie, kulturbakgrunn, verdier eller personlighet.

Psykosetilstander er som oftest utfordrende og vanskelig å leve med. Det hører med til historien at noen av verdens største genier, kunstnere og ledere, har hatt betydelige alvorlige psykiske problemer. Noen vil takke psykoseopplevelsene sine for tilgangen til fantasi, kreativitet, kunnskap og energi som de ellers ville vært foruten.

 

Ordet psykose er sammensatt av det greske navnet Psyche-, sjelens gudinne og av det greske ordet –osis som betyr; tilstand, sykdom. I den forstand blir begrepet psykose å forstå som sjelelig tilstand eller -sykdom. Mange har forsøkt å definere eller å vise gjennom lignelser hvordan psykose kan oppleves. Eksempelvis sammenlignet filosofen Immanuel Kant (1724-1804) psykose med det å drømme i våken tilstand. Andre har beskrevet psykose som det å være en kork som flyter rundt på havet, overlatt til bølgenes og havets krefter. Andre igjen har beskrevet det som å være et løvblad som blir kastet opp i luften og ført av sted med vinden. Det viser seg at når personer som har erfart psykose blir spurt om opplevelsene de hadde under psykose, så er svarene forskjellige- fra person til person.

# 1

Hvordan kan vi forstå psykose?

En måte å forstå psykose på er å se det som en beskyttelse mot noe som er enda verre. Noen synes følelsen av tomhet og meningsløshet er verre å tåle enn skremmende parallelle virkeligheter. Andre opplever at fellesskapet med andre og deres felles virkelighet er for krevende. Derfor kan det å gli inn i psykosetilstander forstås som en mestringsstrategi.
X

2.1.1 - Flukt fra en virkelighet til en annen

MARIA

2.1.1 Flukt fra en virkelighet til en annen - MARIA -

Refleksjonsspørsmål

  • Del med hverandre hvilke tanker og følelser som oppsto i dere når dere så videoklippet.
  • Reflekter rundt påstanden om at psykose kan være en flukt fra virkeligheten.
  • Hvordan kan man best hjelpe den som er i ferd med å gli inn i en annen virkelighet?
X
2.1.1 MARIA

Flukt fra en virkelighet til en annen


2.1.2 - Hva er psykose?

FAGPERSPEKTIV - MARIT - Ekstramateriale

2.1.2 Hva er psykose? - FAGPERSPEKTIV - MARIT - Ekstramateriale

Refleksjonsspørsmål

  • Hvordan gir Marits forklaringer mening for deg?
  • Hvordan vil du forklare psykose ut fra egne erfaringer?
X
2.1.2 FAGPERSPEKTIV - MARIT

Hva er psykose?

Ekstramateriale

2.1.3 - Psykose-opplevelser

BENJAMIN - Ekstramateriale

2.1.3 Psykose-opplevelser - BENJAMIN - Ekstramateriale

Refleksjonsspørsmål

  • Hva ble du oppmerksom på når du så videoklippet?
  • Hvis du selv har hatt psykoseopplevelser, kan du dele av disse erfaringene?
  • Hva kan være til hjelp i perioder hvor virkeligheten brister?
X
2.1.3 BENJAMIN

Psykose-opplevelser

Ekstramateriale

2.1.4 - Jeg sliter med å forstå at ting jeg har opplevd ikke er ekte

RUTH ANDREA - Ekstramateriale

2.1.4 Jeg sliter med å forstå at ting jeg har opplevd ikke er ekte - RUTH ANDREA - Ekstramateriale

Refleksjonsspørsmål

  • Reflekter over problemstillingen som Ruth Andrea forteller om.
  • Hvis du selv har gjennomlevd psykose, hvordan er det for deg å tenke tilbake på det?
  • Hvordan kan vi snakke sammen rundt slike opplevelser slik at det gir mening?
X
2.1.4 RUTH ANDREA

Jeg sliter med å forstå at ting jeg har opplevd ikke er ekte

Ekstramateriale

# 2

Psykoseopplevelser forklart med animasjoner

Når noen opplever en alvorlig psykose oppfattes det som virkelig for dem. Det er avgjørende at menneskene rundt personen tar dette på alvor. Når noen er vettskremte og forsøker å stikke av fra personer de opplever forfølger dem eller at en opplever demoniske krefter, er det viktig å møte aksept og trygghet fra omgivelsene. I motsatt fall kan det virke forstyrrende eller ødelegge tilliten.
Fordyp deg i emnet >
X

Ser jeg en skygge bak meg og tolker den som en farlig forfølger, så vil alarmsystemet inni meg varsle om fare. Stresshormonene mine fører til at jeg flykter unna, går til motangrep eller trekker meg inn i meg selv. Disse tre reaksjonsmåtene er alle naturlige beskyttelses­mekanismer som alle mennesker anvender i truende situasjoner.

Mange er redde for å ikke å bli trodd når de har slike opplevelser. De velger å skjule meninger og forestillinger som ikke stemmer med den alminnelige oppfatningen av virkeligheten. Dette bidrar til å skape avstand mellom en selv og andre. Selv om hensikten er god er det mange hjelpere som forsøker å overbevise den andre om at hans eller hennes virkelighetsoppfatning er feil.

Det er viktig at den som trenger og mottar hjelp blir møtt med åpenhet, tillit og samarbeid. Det er den profesjonelle hjelperen sitt ansvar å anstrenge seg for å undersøke og prøve å forstå hvilken tilstand og virkelighet den andre befinner seg i.

Om animasjonene

Animasjonene som følger er ment å gi større forståelse for hvordan en psykose kan oppleves. Mange synes animasjonene kan være tøffe å se alene, derfor anbefaler vi å se dem sammen med andre.

2.2.1 - Min første psykose

RUTH ANDREA - Animasjon

2.2.1 Min første psykose - RUTH ANDREA - Animasjon

Refleksjonsspørsmål

  • Del med hverandre hvilke tanker og følelser som oppsto i dere når dere så videoklippet
  • Hvis du selv har erfart psykose, kan du huske hvordan det startet for deg?
X
2.2.1 RUTH ANDREA

Min første psykose

Animasjon

2.2.2 - Ruth Andrea utdyper om sin første psykose

RUTH ANDREA - Ekstramateriale

2.2.2 Ruth Andrea utdyper om sin første psykose - RUTH ANDREA - Ekstramateriale

2.2.2 RUTH ANDREA

Ruth Andrea utdyper om sin første psykose

Ekstramateriale

2.2.3 - Opplevelsen av å bli forfulgt

MARIA - Animasjon

2.2.3 Opplevelsen av å bli forfulgt - MARIA - Animasjon

Refleksjonsspørsmål

  • Hvis du selv har du opplevd dramatiske hendelser som å bli forfulgt, hvordan var dette for deg?
  • Har du vært med på en tvangsinnleggelse? I så fall, hvordan opplevde du det?
X
2.2.3 MARIA

Opplevelsen av å bli forfulgt

Animasjon

2.2.4 - Jeg går inn og ut av psykose

MARIA - Animasjon

2.2.4 Jeg går inn og ut av psykose - MARIA - Animasjon

Refleksjonsspørsmål

  • Reflekter rundt begrepet vrangforestillinger.
  • Hvordan oppleves det når du selv mener noe er virkelig mens andre mener det er kun dine egne forestillinger?
  • Reflekter rundt overbevisningen om å være spesielt utvalgt. Del gjerne egne erfaringer.
X
2.2.4 MARIA

Jeg går inn og ut av psykose

Animasjon

2.2.5 - Angst og vanskeligheter med å stole på andre

MARIA - Ekstramateriale

2.2.5 Angst og vanskeligheter med å stole på andre - MARIA - Ekstramateriale

Refleksjonsspørsmål

  • Hvordan påvirkes hverdagen din når du opplever sterk angst og ikke kan stole på andre?
  • Hva kan du selv og omgivelsene gjøre for å redusere angsten?
  • Hva skal til for å skape trygghet og tillit i slike situasjoner?
X
2.2.5 MARIA

Angst og vanskeligheter med å stole på andre

Ekstramateriale

# 3

Angsten for verden utenfor

Når indre og ytre påkjenninger blir for overveldende er det en naturlig reaksjon å trekke seg tilbake. Tilbaketrekning er en måte å beskytte seg selv på når livet blir for tøft. Jo lengre man isolerer seg fra omgivelsene, jo vanskeligere er det å komme tilbake. Det er viktig å snakke med noen for å få nødvendig hjelp.
X

2.3.1 - Veien ut av bobla

RUTH ANDREA - Illustrasjonsscene

2.3.1 Veien ut av bobla - RUTH ANDREA - Illustrasjonsscene

Refleksjonsspørsmål

  • Har du selv opplevd behovet for å trekke deg unna resten av verden. Hvordan var eller er dette for deg?
  • Hva skal til for å kjenne seg trygg nok til å delta i fellesskapet med andre?
  • Hvordan påvirkes familie og venner når en i flokken trekker seg tilbake over lengre tid?
X
2.3.1 RUTH ANDREA

Veien ut av bobla

Illustrasjonsscene

2.3.2 - Jeg hadde flere univers

RUTH ANDREA - Ekstramateriale

2.3.2 Jeg hadde flere univers - RUTH ANDREA - Ekstramateriale

2.3.2 RUTH ANDREA

Jeg hadde flere univers

Ekstramateriale

# 4

Hvorfor skjer dette med noen av oss?

Det er mange mulige årsaker til at noen av oss får alvorlige psykiske problemer. Her snakker Marit litt om ulike årsaker til psykose. Noen er mer følsomme og sårbare enn andre. Det er viktig å vite hvor mye stress og påkjenning hver enkelt tåler.
Fordyp deg i emnet >
X

De som forsker på psykiske problemer er stort sett enige om at det finnes flere årsaker til at noen av oss har større risiko for å oppleve alvorlige psykiske problemer. Forskning foregår innen nevropsykologi, biokjemi og genetikk. Det forskes også på hvordan livserfaringer, traumeopplevelser og oppvekstmiljø påvirker helse eller uhelse.

Noen har en høy terskel for sårbarhet og tåler stort sett alt.  Løvetannbarn kalles de som til tross for vanskeligheter i barndom og oppvekst likevel oppnår god psykisk og sosial helse. De som har lavere terskel for sårbarhet, er mer følsomme og påvirkes lettere av ytre påkjenninger. Stress-/sårbarhetsmodellen peker på at alle har en sårbarhet eller en tålegrense for påkjenninger. Modellen er enkel å forstå, og den kan være nyttig for å bli mer bevisst på hvor mye stress vi tåler.

Stress-/sårbarhetsmodellen (Zubin) blir referert til i ekstramateriale 2.4.1.

2.4.1 - Mulige årsaker til utvikling av psykose

FAGPERSPEKTIV - MARIT - Ekstramateriale

2.4.1 Mulige årsaker til utvikling av psykose - FAGPERSPEKTIV - MARIT - Ekstramateriale

Refleksjonsspørsmål

  • Reflekter over de mulige årsakssammenhengene rundt psykose som nevnt i videoklippet. Sammenlign dem med dine egne forståelser og erfaringer.
  • Hvis du selv har erfart psykose, har du gjort deg noen tanker om mulige årsaker til at du skulle oppleve det?
X
2.4.1 FAGPERSPEKTIV - MARIT

Mulige årsaker til utvikling av psykose

Ekstramateriale

2.4.2 - Rus og psykose

FAGPERSPEKTIV - MARIT - Ekstramateriale

2.4.2 Rus og psykose - FAGPERSPEKTIV - MARIT - Ekstramateriale

Refleksjonsspørsmål

  • Hvilke erfaringer har du selv med rusmidler?
  • Hvis du har brukt rusmidler samtidig som du har hatt psykiske eller sosiale problemer, hvilke effekter har dette hatt for deg? Snakk om hvordan det kan påvirke på kort og lang sikt.
  • Hvilke konsekvenser kan det ha for samarbeid og behandling hvis en pasient har psykoseproblematikk og bruker rusmidler samtidig?
X
2.4.2 FAGPERSPEKTIV - MARIT

Rus og psykose

Ekstramateriale

# 5

Tro, religion og åndelighet

Mange har religiøse eller åndelige opplevelser knyttet til psykose. Frykten for at en kan bli dårligere av å snakke om dette har ofte ført til at helsepersonell unngår slike temaer. Erfaring viser imidlertid at mange opplever større innsikt i og forståelse for sin psykoseopplevelse hvis de får snakket med en fagperson om det.
Fordyp deg i emnet >
X

Alle verdensreligioner har et sett moralregler som forteller hvordan vi best skal leve livene våre. Alle mennesker har i større eller mindre grad en oppfatning av det guddommelige og det åndelige. Religiøse tekster er arv fra fortiden, med all sin symbolikk og mening. God eller ond, engel eller demon, himmel eller helvete. Symbolene er sterke og de er en del av vår kollektive bevissthet. Det er derfor ikke så rart at troen på kraften i disse skikkelsene og symbolene kan framstå sterkere når meningen i livet er vanskelig å få øye på.

Hvorfor unngår vi å snakke mer om åndelighet og religion og dens betydning ved helse og sykdom? Noe av forklaringen ligger i kulturen, verdiene og normene som det store fellesskapet følger. Opplysningstiden på 1700-tallet førte til at en naturvitenskapelig tenkning ble dominerende i den vestlige verden. Fenomener som ikke kunne bevises fikk derfor liten plass. Troen på det åndelige lever likevel godt gjennom praktisering av de store verdensreligionene og gjennom mindre, mer personlige trossystemer.

Om klippene

I klippene som følger forteller hovedpersonene om hvordan religiøse skikkelser og kampen mellom de gode og onde kreftene går igjen i deres forestillinger.

2.5.1 - Jeg var redd for at Satan skulle ta bolig i meg

MARIA

2.5.1 Jeg var redd for at Satan skulle ta bolig i meg - MARIA -

Refleksjonsspørsmål

  • Hvordan kan vi forstå Marias åndelige opplevelser?
  • Har du selv opplevd å ha religiøse eller åndelige forestillinger som har tatt makt over deg? Hvordan har det i så fall påvirket ditt sosiale liv?
  • Hva er det som kan gjøre at mange unngår å snakke om det ubegripelige, som åndelige vesener, ufoer og magiske forestillinger?
X
2.5.1 MARIA

Jeg var redd for at Satan skulle ta bolig i meg


2.5.2 - Første gang jeg så en demon

MARIA

2.5.2 Første gang jeg så en demon - MARIA -

Refleksjonsspørsmål

  • Hvis du selv har opplevd lignende fenomener som videoklippet forteller om: Hvordan håndterte du situasjonen?
  • Reflekter over din egen forståelse av selvskading. Hva kan ligge bak?
  • Hvordan kan holdninger i omgivelsene påvirke den som skader seg selv?
  • Hva kan være med å bedre situasjonen til mennesker som skader seg selv?
X
2.5.2 MARIA

Første gang jeg så en demon


2.5.3 - Kampen mot det onde, for det gode

RUTH ANDREA

2.5.3 Kampen mot det onde, for det gode - RUTH ANDREA -

Refleksjonsspørsmål

  • Er det noe i dette videoklippet som er gjenkjennelig? Del med de andre hvis du synes det er greit.
  • Kampen mellom de gode og de onde kreftene i verden er noe som berører oss alle. Hvordan kan vi forstå og møte mennesker som opplever dette i psykosetilstander?
  • Diskuter hvordan angst og traumatiske opplevelser i barndommen kan komme til uttrykk og påvirke sinnstilstander senere i livet.
X
2.5.3 RUTH ANDREA

Kampen mot det onde, for det gode


# 6

Opplevelsen av å miste seg selv

Opplevelsen av å miste seg selv, helt eller delvis, er noe av det mest dramatiske et menneske kan oppleve. Konsekvensene kan være at vi ikke klarer å være til stede på skole eller jobb. Det går også utover kontakten med familie og venner. I klippet til dette emnet forteller Benjamin om en tid han hadde det slik.
Fordyp deg i emnet >
X

Vi har mange ord for opplevelsen av å miste seg selv. Følelsen av å gå i oppløsning, eller opplevelsen av å miste kontakten med kroppen. At kroppsdeler blir mindre eller større er noen uttrykk for dette fenomenet. Vi kan oppleve å bli fremmede for oss selv og at verden blir fremmed for oss. Noen lurer på om de lever eller om de er døde. Slike opplevelser er ikke uvanlige i tiden før psykosen inntreffer og kan være dominerende i et psykoseforløp.

Intervjuer og samtaler med personer som har opplevd psykose har gitt oss mer kunnskap om hvordan selvet kan oppfattes. Noen forteller at i tiden før psykosen inntraff, opplevde de seg selv og verden som ugjenkjennelig, fjern, uvirkelig, fremmed og meningsløs.  Andre kan tenke at de er etterlatt på jorden av romvesener, og venter på å bli hentet tilbake. Andre igjen kan tenke at de ble forvekslet på fødestuen, at de egentlig ikke hører til i denne familien. Når man har slike forestillinger er det viktig å få hjelp til å klargjøre egen identitet.

For noen kan det å miste kontakten med seg selv være en beskyttelse mot det som er verre. Det kan være en beskyttelse fra minner om skam, utilstrekkelighet, krenkelser eller overgrep.

2.6.1 - Følelsen av å ikke være et ekte menneske

BENJAMIN - Animasjon

2.6.1 Følelsen av å ikke være et ekte menneske - BENJAMIN - Animasjon

Refleksjonsspørsmål

  • Hva gjorde mest inntrykk på deg når du så videoklippet?
  • Har du selv hatt lignende erfaringer? Hvordan har det artet seg for deg?
  • Hva kan være til hjelp og støtte for personer som er i slike situasjoner?
X
2.6.1 BENJAMIN

Følelsen av å ikke være et ekte menneske

Animasjon

# 7

Selvinnsikt gir ny mening

Selvinnsikt handler om å kunne se innover i seg selv og forsøke å se sammenhenger i livet sitt. Ny selvinnsikt skjer ofte gjennom hardt arbeid sammen med andre. Gjennom å bearbeide erfaringene våre kan vi tenke nye tanker om oss selv. Prosessen er ofte tøff. Det er derfor viktig å vite at ny innsikt kan føre til glede, håp og nye muligheter.
Fordyp deg i emnet >
X

Gjennom hele livet får vi ny innsikt gjennom sosialt samvær med andre. Vi hører hvordan andre ser på seg selv og verden, og vi hører og observerer hvordan de løser problemer og hvordan de lever livene sine. En annen persons utsagn kan plutselig gi oss en aha-opplevelse som gjør at noe faller på plass. Det kan oppstå i møte med en ny venn eller i grupper vi deltar i. Det kan også oppstå i terapimøter når tryggheten og tilliten er så stor at vanskelige temaer kan utforskes. Det fine med sosiale fellesskap er at to hoder tenker bedre enn ett. Et trygt fellesskap gir oss muligheten til å prøve ut vår egen virkelighetsforståelse i møte med andre.

Om klippet

Selv om fortellingen i klippet som følger handler om noe så overveldende som et identitetsskifte fra kvinne til mann, så oppfordrer vi dere til å se det som en historie om hvordan selvdestruktive indre bilder kan hindre oss i å leve livene våre fullt ut. Avslutningen viser hvordan ny innsikt kan frigjøre oss fra tvil og angst og åpne for nye muligheter.

2.7.1 - Jeg ble hel og skikkelsene forsvant

BENJAMIN - Animasjon

2.7.1 Jeg ble hel og skikkelsene forsvant - BENJAMIN - Animasjon

Refleksjonsspørsmål

  • Kommer du på noen hendelser hvor ny selvinnsikt har gitt ny mening i livet ditt?
  • Del erfaringer der ny innsikt har åpnet for håp, overskudd eller glede?
  • Har du erfaringer hvor ny innsikt har medført smerte eller sorg? Hvordan håndterer du slike følelser?
  • Reflekter over hvordan du selv og andre kan medvirke til opplevelsen av nye erkjennelser og ny innsikt.

 

Refleksjonsspørsmål knyttet til kjønnsidentitet og seksualitet

  • Kjønnsidentitet og seksualitet er to ulike begreper. Reflekter over forskjellene mellom de to begrepene.
  • Hvilke tanker og følelser har du rundt din egen seksualitet?
  • Reflekter rundt alle mulige måter det gå an å være kvinne, mann og menneske på.
  • Hvilke tanker og følelser har du rundt din egen kjønnsidentitet?
X
2.7.1 BENJAMIN

Jeg ble hel og skikkelsene forsvant

Animasjon

# 8

Når vi ikke kan stole på sansene våre

Sansene våre er de verktøyene vi har til å orientere oss i verden. De hjelper oss til å søke kontakt med andre, leke, lære og til å mestre livet. De varsler oss også om hva som er farlig. Hva skjer når vi ikke kan stole på sansene våre? Tenk deg at du nettopp har sett inn i ansiktet til en person som står deg nær, og plutselig forandrer ansiktet seg til noe monsterlignende.
Fordyp deg i emnet >
X

Vi har ulike sanser som hørsel, syn, lukt, smak og følelser. Det å kunne stole på egne sanser er avgjørende for å kjenne trygghet og sammenheng i livene våre.

For at sansene våre skal kunne gi oss den nødvendige forståelsen av oss selv og omverdenen, er vi avhengige av at vi tolker sanseinntrykkene på en begripelig måte.

Når det oppstår brist mellom sansning og oppfatning kan sanseinntrykkene bli feiltolket i hjernen. Et eksempel kan være å høre stemmer andre ikke hører. Det kan oppleves skremmende at dine sanseopplevelser er annerledes enn omgivelsene oppfatter det.

Om klippene

I videoklippene som følger blir det vist og forklart hvordan hørsels- og synsopplevelser kan feiltolkes og føre til skremmende opplevelser. Vi gjør oppmerksom på at klipp 2.8.2 er dramatisert og har sterke uttrykk i seg. Hvis du selv plages med hallusinasjoner kan det være bra å se videoklippet sammen med noen du er trygg på.

2.8.1 - Ruth Andrea forteller om egne sanseforstyrrelser

RUTH ANDREA - Ekstramateriale

2.8.1 Ruth Andrea forteller om egne sanseforstyrrelser - RUTH ANDREA - Ekstramateriale

Refleksjonsspørsmål

  • Har du selv erfaring med at sansene dine kan forvirre deg? Del gjerne med hverandre slike opplevelser.
X
2.8.1 RUTH ANDREA

Ruth Andrea forteller om egne sanseforstyrrelser

Ekstramateriale

2.8.2 - Fluer på maten og befalende stemmer

MARIA - Illustrasjonsscene

2.8.2 Fluer på maten og befalende stemmer - MARIA - Illustrasjonsscene

Refleksjonsspørsmål

  • Hvordan var det for deg å se dette videoklippet?
  • Har du selv hatt skremmende synshallusinasjoner eller hørt befalende stemmer som hindrer deg i å ha det bra? Snakk sammen om slike opplevelser.
  • Hvordan kan man forstå og bearbeide slike opplevelser?
  • Hvordan legge til rette for at andre skal kunne være til hjelp når mennesker gjennomgår slike voldsomme påkjenninger?
X
2.8.2 MARIA

Fluer på maten og befalende stemmer

Illustrasjonsscene

# 9

Stemmene i hodet

Det er vanlig å ha såkalte indre dialoger. Disse samtalene er nødvendige for å planlegge hverdagen. Noen opplever at stemmene de hører ikke er deres egne. Det kan oppleves både uforståelig og skremmende. Det kan være nyttig å utforske hva stemmene representerer. Noen opplever da at det fratar stemmene makt.
Fordyp deg i emnet >
X

Det er vanlig å holde indre dialoger med seg selv. For eksempel som å spørre; skal jeg velge å gjøre det ene eller det andre i dag? Skal jeg ta på meg den ene eller den andre skjorta? Orker jeg å dra på festen jeg er invitert til på lørdag?

Noen personer hører stemmer de ikke har kontroll over, og som oppfattes som å komme utenfra dem selv. Det kan være én eller flere stemmer som snakker. Andre kan høre et helt orkester av stemmer som snakker samtidig. Noen kan identifisere stemmene som personer de kjenner. For andre kan stemmene framstå som utydelige eller fremmede. Stemmer kan også oppleves som hjelpsomme og støttende. Andre kan være fiendtlig innstilt og snakke nedsettende. Enkelte kan til og med høre stemmer som befaler dem å gjøre vold mot seg selv eller andre. Får en riktig hjelp tidlig, kan dette unngås.

For noen kan stemmene de hører oppleves som fornuftige og være til hjelp.

 

Debra Lampshire om stemmehøring:
«Jeg var overveldet av ensomhet, en følelse så intens at jeg trodde jeg forsvant. Mine viktige relasjoner ble kroppsløse stemmer som gradvis snek seg inn i livet mitt og etter hvert overtok hele tilværelsen. Stemmene snøt meg for virkelige relasjoner og overmannet meg helt. Jeg, som hadde lengtet slik etter kjærlighet ble i stedet invadert av ondskapsfulle, hånende og nådeløse stemmer. Jeg ble vant til hemmeligholdelse og ensomhet, og til å være ingenting. Tomheten ble erstattet med et kor av samtaler, en kakafoni av lyder og språk fra de som befolket min hemmelige verden». Fra et foredrag Debra Lampshire holdt på ISPS-kongressen i 2011.

For fordypning, se TED-talk med Debra Lampshire

 

Eleanor Longden om stemmehøring:
«Hver stemme var nært knyttet til sider ved meg selv og hver og en av stemmene bar med seg overveldende følelser som jeg ikke hadde hatt noen mulighet til å bearbeide, eller løse minner fra seksuelle traumer og overgrep, fra skam, sinne, tap og lav selvaktelse».

For fordypning, se TED-talk med Eleanor Longden

 

Om klippene

Klippene viser at økt stress og ensomhet kan øke intensiteten på stemmehøringen. Hovedkarakterene peker også på at stemmene de hører kan ha sammenheng med traumatiske erfaringer i fortiden. I klippene reflekteres det også over hvordan en kan møte, forstå og bearbeide de indre stemmene.

2.9.1 - Maria maler og hører stemmer

MARIA

2.9.1 Maria maler og hører stemmer - MARIA -

Refleksjonsspørsmål

  • Maria forteller om hvordan bildet hun maler henger sammen med livet hennes: Hvilke inntrykk gjør det på deg å høre fortellingen hennes?
  • Når stemmene ikke tillater at man forteller om dem og det de sier, hva skal til for å våge å dele?
  • Negative og foraktende stemmer holder ofte den som hører dem fast i et dårlig selvbilde. Hvordan kan andre hjelpe til med å motvirke dette?
X
2.9.1 MARIA

Maria maler og hører stemmer


2.9.2 - Utdypende klipp om stemmene

MARIA - Ekstramateriale

2.9.2 Utdypende klipp om stemmene - MARIA - Ekstramateriale

2.9.2 MARIA

Utdypende klipp om stemmene

Ekstramateriale

2.9.3 - Maria leser opp hva stemmene sier

MARIA - Ekstramateriale

2.9.3 Maria leser opp hva stemmene sier - MARIA - Ekstramateriale

Refleksjonsspørsmål

  • Hvis det er noe i opplesningen som er gjenkjennelig for deg, kan du dele?
  • Hvordan kunne det være å notere ned det som stemmene sier? Kan det være til hjelp?
X
2.9.3 MARIA

Maria leser opp hva stemmene sier

Ekstramateriale

2.9.4 - Stemmene kommer ofte når jeg er alene

MARIA

2.9.4 Stemmene kommer ofte når jeg er alene - MARIA -

Refleksjonsspørsmål

  • Hvordan kan det være når stemmer i hodet blander seg inn i samtaler med andre?
  • Hva kreves av samtalepartneren når den andre har andre stemmer som snakker samtidig?
X
2.9.4 MARIA

Stemmene kommer ofte når jeg er alene


2.9.5 - Maria og regissør Gunhild snakker mer om stemmehøring

MARIA - Ekstramateriale

2.9.5 Maria og regissør Gunhild snakker mer om stemmehøring - MARIA - Ekstramateriale

Om klippet

Et lengre og utdypende klipp fra samtalen mellom Maria og Gunhild i klipp 2.9.4.
2.9.5 MARIA

Maria og regissør Gunhild snakker mer om stemmehøring

Ekstramateriale

2.9.6 - Stemmehøring påvirker samhandlingen med andre mennesker

MARIA & MARIT - Ekstramateriale

2.9.6 Stemmehøring påvirker samhandlingen med andre mennesker - MARIA & MARIT - Ekstramateriale

Refleksjonsspørsmål

  • Er det noe du blir oppmerksom på eller noe som du kan lære av dette videoklippet?
  • Hvor bevisst er du om hvordan stemmer i hodet kan forstyrre konsentrasjonen og evnen til samtale og samhandling med andre?
X
2.9.6 MARIA & MARIT

Stemmehøring påvirker samhandlingen med andre mennesker

Ekstramateriale

2.9.7 - Jeg prøver å knekke koden

RUTH ANDREA

2.9.7 Jeg prøver å knekke koden - RUTH ANDREA -

Refleksjonsspørsmål

  • Hvis du hører stemmer, har du noen tanker om hvorfor?
  • Hva kan hjelpe for å dempe stemmene eller sette en stopper for dem? Hva kan du selv, og hva kan andre gjøre?
  • Hva skal til for å styrke selvfølelsen og selvtilliten slik at de negative stemmene blir mindre framtredende og truende?
X
2.9.7 RUTH ANDREA

Jeg prøver å knekke koden


Skriv ut siden