3.

BARNDOM OG OPPVEKST

I barndommen og under oppveksten legges mye av grunnlaget for hvem vi blir. Erfaringer vi gjør oss i barndommen kan gi oss håp og pågangsmot til å møte utfordringene videre i livet. Opplevelser fra barndom og oppvekst kan også sette begrensninger som hindrer oss i å leve livene våre fullt ut.

Fordyp deg i hovedemnet >
X

I barndommen skjer utviklingen fort. Kroppen vokser og blir større, vi forstår mer og mer av oss selv og verden rundt oss. Før vi har lært å kommunisere med ord lagrer vi hendelser og erfaringer som språkløse minner i kroppen. Derfor er det vanskelig å sette ord på hendelser og følelser som oppleves i tidlig barndom. Traumatiserende erfaringer fra barndommen kan også være vanskelig å sette ord på i ettertid.

I barndommen trenger vi trygge personer rundt oss for å utvikle oss sosialt. Spedbarnsforskningen viser at vi umiddelbart etter fødselen kommuniserer med verden rundt oss. Når barn gråter eller har det vanskelig er det viktig at foreldrene bekrefter følelser og behov. Speilingen i medfølende blikk, trøstende stemmer og fysisk nærhet virker beroligende. Hvis vi av ulike grunner ikke blir møtt på de sosiale, fysiske og følelsesmessige behovene våre, risikerer vi å komme ut av barndommen med oppfatninger om at verden ikke er til å stole på. Vi kan få en følelse av å være helt alene, overlatt til oss selv og ikke være verdt andres oppmerksomhet.

# 1

Utrygghet i barndom og oppvekst

Utrygghet kan arte seg på mange måter både i barndom, oppvekst og voksenlivet. De som opplever fattigdom, mobbing, familieproblemer, ensomhet, overgrep eller tap og traumer, har økt risiko for å utvikle alvorlige psykiske problemer. Mennesker som opplever krig, forfølgelse, flukt og diskriminering har også økt risiko for det samme.
Fordyp deg i emnet >
X

Forskning viser at gode omsorgs- og oppvekstvilkår gir beskyttelse mot sterke påkjenninger videre i livet. Disse barna kan tåle stress og smertefulle erfaringer på en bedre måte enn barn som opplever utrygge oppvekstforhold.

Noen barn vokser opp under kontinuerlig stress og traumer som pågår hele barndommen.  Disse er ofte vanskeligere å oppdage for helsearbeidere, foreldre og andre voksne. Dermed kan barn oppleve å bli sviktet og overlatt til seg selv.

Noen barn blir støyende og krevende når de ikke får dekket følelsesmessige behov for å bli sett og anerkjent. Andre barn blir stille og trekker seg tilbake for å beskytte seg selv. Barn som er mye alene får mindre muligheter for kontakt og tilbakemeldinger fra andre. Dette kan føre til at barnet skaper en indre verden til trøst.

3.1.1 - Maria forteller om vanskelig oppvekst

MARIA

3.1.1 Maria forteller om vanskelig oppvekst - MARIA -

Refleksjonsspørsmål

  • Hvilke inntrykk gjør det på deg å høre denne oppveksthistorien?
  • Snakk om din egen barndom og hva slags relasjoner du selv hadde til foreldre og eventuelle søsken.
  • Hva kan være god støtte til familier med foreldre som selv strever med psykiske eller sosiale problemer?
  • Reflekter over mulige årsaker til at skole-, helse- og sosialtjenester ikke kommer inn tidlig nok og hjelper barn som trenger ekstra omsorg i oppveksten.
X
3.1.1 MARIA

Maria forteller om vanskelig oppvekst


3.1.2 - Ruth Andrea og far snakker om barndommen

RUTH ANDREA & RUTH ANDREAS FAR

3.1.2 Ruth Andrea og far snakker om barndommen - RUTH ANDREA & RUTH ANDREAS FAR -

Refleksjonsspørsmål

  • Del med hverandre inntrykkene fra samtalen mellom far og datter.
  • Hvilket inntrykk gjør det på deg at faren er åpen på sin egen prosess?
  • Hvilken betydning kan det ha for den som strever med psykiske problemer, at foreldre og foresatte tar på seg skyld og ansvar for uheldige oppvekstvilkår?
  • Del gjerne med hverandre erfaringer fra egen barndom og oppvekst.
X
3.1.2 RUTH ANDREA & RUTH ANDREAS FAR

Ruth Andrea og far snakker om barndommen


3.1.3 - Fars oppvekst påvirket farsrollen

RUTH ANDREAS FAR - Ekstramateriale

3.1.3 Fars oppvekst påvirket farsrollen - RUTH ANDREAS FAR - Ekstramateriale

Refleksjonsspørsmål

  • Hva kan gjøres for å forebygge at foreldres vanskelige eller traumatiske oppvekstforhold rammer neste generasjon?
X
3.1.3 RUTH ANDREAS FAR

Fars oppvekst påvirket farsrollen

Ekstramateriale

# 2

Mobbing

Mobbing og opplevelse av ikke å være en del av gjengen, forsterker et dårlig selvbilde. Selv barn og unge som ellers har hatt en trygg og god oppvekst vil kunne få varige skader etter slike påkjenninger. Ingen vet på forhånd hva den enkelte av oss kan tåle av tap og krenkelser.
Fordyp deg i emnet >
X

Noen psykologer mener at psykose i varierende grad er en naturlig reaksjon på traumatiske hendelser. Det gjør de på bakgrunn av at mange med psykoseerfaring forteller at de ser på psykosen som en reaksjon på overgrepene de har blitt utsatt for.

De fleste har ikke krefter til å stå opp mot mobbing utført av enkeltpersoner eller grupper. Dette gjelder særlig barn og unge som i utgangspunktet er sårbare på grunn av lav alder og begrenset livserfaring. Det er ekstra belastende for barn og unge som allerede har fått en knekk i selvtilliten. Følelsen av å være verdt noe henger sammen med graden av selvfølelse og selvtillit.

Mobbing kan føre til alvorlige psykiske vansker i oppveksten og videre i livet. Mobbing er et aktuelt problem på skoler, i venneflokker og på arbeidsplasser. Mange som blir mobbet forteller det ikke til andre. Skam og frykt for represalier kan hindre dem. For enkelte kan selvbildet være så skadet at de kan komme til å tenke at de fortjener smerte og krenkelser som andre påfører dem.

3.2.1 - Sårbarhet og mobbing

MARIA

3.2.1 Sårbarhet og mobbing - MARIA -

Om klippet

Maria forteller om hvordan hun har opplevd mobbing i barndom og oppvekst. Hun tror det har medvirket til at hun hører stemmer i hodet som snakker nedsettende til henne.

Refleksjonsspørsmål

  • Gjenkjenner du tematikken som Maria forteller om?
  • Hvis du ble mobbet som barn, hva har disse erfaringene gjort med deg? Reflekter over hvordan mobbing kan påvirke relasjoner til andre mennesker.
  • Hvordan kan familie og nettverk støtte barn og unge mennesker som blir utsatt for gjentatte krenkelser?
  • Hvordan kan man best hjelpe mennesker som lever med psykose hvor traumer og mobbing viser seg å være grunnleggende faktorer?
  • Hva kan hjelpe til å bearbeide mobbeopplevelser for å gjenvinne makt og kontroll i livet ditt?
  • Har du selv erfaring med å ha deltatt i mobbing av andre? Hva kan være mulige årsaker til at mennesker mobber andre?
X
3.2.1 MARIA

Sårbarhet og mobbing


# 3

Hvem er jeg?

For å føle at en er seg selv er det viktig å oppleve at en har en egen identitet og at en er unik. Mange med psykoseerfaringer forteller om usikkerhet knyttet til identitet og det å vite hvem de selv er. Barne- og ungdomsårene former utviklingen av vår identitet.
Fordyp deg i emnet >
X

Ord som selvopplevelse, selvinnsikt, selvforståelse og selvforstyrrelse kan være til hjelp for å snakke om temaet «Hvem er jeg?

Til alle tider har noen mennesker opplevd variasjoner i kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. De kan ha blitt oppfattet og oppdratt i kjønnsroller som har blitt feil for dem. Det kan føre til store utfordringer i forhold til egen identitet. I samfunnet vårt har alle et ansvar for å godta og inkludere alle variasjoner av mennesker.

3.3.1 - Jeg følte meg annerledes

BENJAMIN

3.3.1 Jeg følte meg annerledes - BENJAMIN -

Refleksjonsspørsmål

  • Hva i denne fortellingen er betydningsfullt for deg?
  • Hvilke tanker gjør du deg om tematikken kjønnsforvirring som ble tatt opp i dette klippet?
  • Uavhengig av tematikken kjønnsforvirring kan mange i perioder kjenne seg fremmed fra og annerledes enn andre. Snakk sammen om dette.
  • Hvilken støtte trenger de som strever med å vite hvem og hva de er?
X
3.3.1 BENJAMIN

Jeg følte meg annerledes


3.3.2 - Jeg tenker ikke på ham som jente

BENJAMINS MOR - Ekstramateriale

3.3.2 Jeg tenker ikke på ham som jente - BENJAMINS MOR - Ekstramateriale

3.3.2 BENJAMINS MOR

Jeg tenker ikke på ham som jente

Ekstramateriale

Skriv ut siden