FAMILIE, VENNER, SKOLE OG JOBB

Foreldre og barn som har mistet kontakten trenger tid for  å finne tilbake til hverandre. Noen ganger kan det være godt å snakke ut med hverandre, mens andre ganger er det best å bare være sammen og gjøre hverdagslige og hyggelige ting.

De fleste har sammensatte relasjoner til foreldrene sine. Det er naturlig at vi både elsker dem og at vi tar avstand fra dem i perioder. Relasjoner mellom barn og foreldre er preget av sterke følelser. Foreldre som inngir trygghet og tillit møtes med hengivenhet og kjærlighet fra barnet sin side. De samme foreldrene kan bli hatet når de setter grenser for ungdommen sin trang til frihet og uavhengighet.

I psykosens verden, i den parallelle virkeligheten, kan betydningsfulle personer, foreldre og søsken bli oppfattet som fiender og farlige skikkelser. Det er sterke opplevelser både for den det gjelder og for foreldre og søsken. Skambelagte ord og handlinger som er sagt og gjort under psykotiske episoder kan trenge bearbeiding. Da er det viktig at innsikts­fulle og kloke hjelpere følger opp med god veiledning og bidrar til forståelse og kontakt.

De som opplever at et familiemedlem får en psykose har krav på oppfølging. Mange behandlingssteder tilbyr kunnskapsbasert familie­samarbeid. Dette kan skje i flerfamiliegrupper eller med en enkelt familie om gangen. En annen vanlig metode er den finske dialogmodellen om åpne samtaler. Dialogmodellen inkluderer de viktigste personene i nettverket til den som trenger hjelp. Målet er blant annet å avklare hvordan den enkelte kan være til støtte.

Et viktig mål for familie- og nettverksarbeidet er at personen selv får forklart hvordan hun eller han tenker om erfaringene sine. De andre skal også komme til orde. Det bidrar til at alle kan få en forståelse av problemene og hva som kan gjøres. Det er en ressurs at folk er forskjellige og kan bidra på ulike vis.

De fleste foreldre vil si at barna er de kjæreste de har. Voksne med ansvar for barn de enten har satt til verden eller voksne som tar en foreldrerolle på et senere tidspunkt, vil gjøre det de kan for å beskytte og hjelpe barnet eller ungdommen. I foreldrene sine øyne fortsetter barna å være barn, selv når de er voksne. Når en blir syk er ofte foreldre og søsken de som kjemper de hardeste kampene sammen med barnet.

Det som foreldre og andre betydningsfulle personer frykter aller mest er at den som har en psykisk krise ikke holder ut smerten og avslutter livet. Foreldre frykter at barnet skal skade seg selv eller skade andre under skremmende episoder av forvirring. Frykten kan fortsette etter at psykosen har gitt seg fordi livsbetingelsene ikke bedrer seg umiddelbart.

Foreldre kan ha informasjonsbehov som utfordrer taushetsplikten. Kloke, profesjonelle hjelpere formulerer informasjonen slik at de ivaretar hoved­personens rett til personvern. Samtidig sørger de for å møte andre betydningsfulle personer sine behov for informasjon. Det kan for eksempel gjøres ved å bruke de nødvendige minuttene i telefonen til å lytte. Videre skal de sørge for å innkalle til samtaler med foreldre og søsken. Dette kan være til stor hjelp.

Foreldre og barn er fra naturen sin side sterkt knyttet til hverandre. Sett i en livsløpssammenheng vil foreldre og barn kunne være til gjensidig hjelp og støtte. Selv om noen barn og unge har sårbarhet for psykose er det nødvendig at foreldre oppmuntrer til selvstendighet og uavhengighet. Det kan bety at foreldre må reflektere over sine egne avhengighetsbehov og sette egne grenser for hvor mye de kan og skal involvere seg i personens bedringsprosess.

Psykose opptrer som oftest i den fasen av livet hvor det er naturlig å løsrives fra foreldre­hjemmet. Som unge voksne forsøker vi å finne ut av hvem vi er. Venner har ofte stor betydning og vi prøver å finne sammenhenger hvor vi opplever tilhørighet og trygghet. Av forskjellige grunner blir en sånn utvikling forstyrret når en opplever psykose. Familien og hjelpeapparatet vil ofte stå for den nødvendige beskyttelse og omsorg i slike faser. Med psykose følger nesten alltid angst og dårlig selvfølelse. Mange synes det er vanskelig å være åpen om egen situasjon fordi det er forbundet med tabu og skam. Ulike virkelighetsoppfatninger gjør også at kontakt med andre blir vanskelig.

Personer som opplever psykose kan forandre seg og gjøre uforståelige og kanskje skremmende ting. De kan også trekke seg unna. Da er det vanskelig å vite hva som er riktig å si og gjøre. Venner kan ende opp med å trekke seg tilbake selv. Hvis det pågår en gjensidig tilbaketrekning over lang tid, blir den som sliter desto mer avhengig av familien.

For noen kan ensomheten være et stort problem. Det er viktig å ta vare på og utvikle vennskap. Ved å våge å være åpen og fortelle om sine problemer kan man hjelpe venner til bedre å forstå og få medfølelse. Mange finner også venner og tilhørighet sammen med mennesker med lignende erfaringer som dem selv. Det kan gi en aha-opplevelse å oppdage at de psykotiske erfaringene deles av mange og er høyst menneskelige.

Vanlige grunner for å ønske seg en jobb er fordi vi ønsker å bidra i et fellesskap sammen med andre. Mange synes det er viktig å tjene egne penger. Å ha en jobb gir også en struktur i hverdagen. Arbeid utfordrer oss både på det vi mestrer og det vi kan lære av nye ting. Vi får oppgaver vi kan vokse på, og vi lærer nye ferdigheter. Vi inngår i en sammenheng hvor det er bruk for oss som betydningsfulle medborgere.

IPS (Individual Placement and Support, på norsk: Jobbstøtte) er en effektiv metode for å hjelpe folk ut i arbeidslivet. Den bygger på at det å ha en jobb, for dem som ønsker det, kan ha større positiv effekt enn annen behandling. Metoden går ut på å finne en jobb i det ordinære arbeidslivet som passer til den enkeltes ønsker. En jobbspesialist bistår med å følge opp og samarbeide med arbeidsgiver der hvor det trengs tilrettelegging. Dette går ofte bra og bryter med den gamle idéen om at en først må bli helt frisk før en kan jobbe. Tvert imot kan en jobb og opplevelse av tilhørighet bidra til bedring.

Selv om en ikke har en skoleplass eller jobb, kan en delta i aktiviteter som gir mening.  Frivillig innsats er veldig viktig i et inkluderende samfunnsliv.

Frivillige organisasjoner kan være til stor hjelp for pasienter og pårørende. Det kan være pasient- og brukerorganisasjonene innen psykisk helse og rus, og tilsvarende organisasjoner som støtter familie og nære venner. Mange organisasjoner har egne aktivitetstilbud som kan være aktuelle for ulike interesser.