6.

FAMILIE, VENNER, SKOLE OG JOBB

Tilhørighet til familie, venner, skole og jobb gir identitet og trygghet. Følelsen av sammenheng i livet og deltakelse i utdanning og arbeidsliv bidrar til god helse.
Å være medlem i en familie som bryr seg om hverandre og som støtter hverandre er en fantastisk ressurs gjennom hele livet. Det er ikke alle som opplever det. For noen kan venner være enda viktigere enn familien. Familien blir vi født inn i, mens venner kan vi velge.

Fordyp deg i hovedemnet >
X

Over tid er familien og nære venner oftest de viktigste støttespillerne for den som har psykiske utfordringer.  Mange forteller at det aller viktigste var å oppleve aksept og kjærlighet fra familien. For familien kan det være vanskelig å finne en god balanse mellom for mye eller for lite omsorg. Hvis personen oppfører seg uforståelig eller provoserende kan det være fordi stemmene eller angsten har tatt overhånd. Ofte blir det mobilisert mye følelser, og det blir vanskelig å snakke sammen. Da er det ikke lett for familien å vite hva som er passe mye og god hjelp.

Mange foreldre, søsken og besteforeldre blir medlidende når en i familien har alvorlige psykiske problemer. Det kan føre til at de selv blir utslitt eller syke. Belastningene kan gå ut over livskvaliteten og eget arbeid. Det gjør vondt for nære venner å oppleve at en kamerat forandrer seg og kanskje trekker seg tilbake. Venner som tåler forandringene som kan oppstå hos personer som får psykose­problemer, er viktige ressurser. De bør involveres og få informasjon om hvordan de best kan være til støtte for vennen sin i bedringsprosessen.

Å få hjelp til å fortsette skolegang eller begynne på nye studier er avgjørende. Godt samarbeid med familie og profesjonelle hjelpere kan bety at personen kan holde fast i studie- og jobbplanene sine. Deltakelse på arenaer for mening og mestring er viktig selv om en plages av stemmer eller skremmende forestillinger.

# 1

Betydningen av å inkludere familien

Det er en viktig jobb for fagfolk å hjelpe familien med å være ressurspersoner for den som er syk. Ved siden av å være en god støtte, må familien ikke glemme å ta vare på seg selv. Nære venner som kan være til hjelp er viktige støttespillere. Det er behov for kontakt og møtesteder for informasjon, utveksling av kunnskap og støtte til nettverket. Profesjonelle hjelpere kommer og går. Relasjonene mellom barn, søsken og foreldre varer livet ut.
Fordyp deg i emnet >
X

Foreldre og barn som har mistet kontakten trenger tid for  å finne tilbake til hverandre. Noen ganger kan det være godt å snakke ut med hverandre, mens andre ganger er det best å bare være sammen og gjøre hverdagslige og hyggelige ting.

De fleste har sammensatte relasjoner til foreldrene sine. Det er naturlig at vi både elsker dem og at vi tar avstand fra dem i perioder. Relasjoner mellom barn og foreldre er preget av sterke følelser. Foreldre som inngir trygghet og tillit møtes med hengivenhet og kjærlighet fra barnet sin side. De samme foreldrene kan bli hatet når de setter grenser for ungdommen sin trang til frihet og uavhengighet.

I psykosens verden, i den parallelle virkeligheten, kan betydningsfulle personer, foreldre og søsken bli oppfattet som fiender og farlige skikkelser. Det er sterke opplevelser både for den det gjelder og for foreldre og søsken. Skambelagte ord og handlinger som er sagt og gjort under psykotiske episoder kan trenge bearbeiding. Da er det viktig at innsikts­fulle og kloke hjelpere følger opp med god veiledning og bidrar til forståelse og kontakt.

De som opplever at et familiemedlem får en psykose har krav på oppfølging. Mange behandlingssteder tilbyr kunnskapsbasert familie­samarbeid. Dette kan skje i flerfamiliegrupper eller med en enkelt familie om gangen. En annen vanlig metode er den finske dialogmodellen om åpne samtaler. Dialogmodellen inkluderer de viktigste personene i nettverket til den som trenger hjelp. Målet er blant annet å avklare hvordan den enkelte kan være til støtte.

Et viktig mål for familie- og nettverksarbeidet er at personen selv får forklart hvordan hun eller han tenker om erfaringene sine. De andre skal også komme til orde. Det bidrar til at alle kan få en forståelse av problemene og hva som kan gjøres. Det er en ressurs at folk er forskjellige og kan bidra på ulike vis.

6.1.1 - Det er mye som er vanskelig å snakke om

RUTH ANDREA & RUTH ANDREAS MOR

6.1.1 Det er mye som er vanskelig å snakke om - RUTH ANDREA & RUTH ANDREAS MOR -

Refleksjonsspørsmål

  • Mens Ruth Andrea og mor rydder i de ødelagte tingene, snakker de ikke om det som faktisk har skjedd. Reflekter rundt hvordan dette kan oppleves for moren.
  • I tre uker var Ruth Andreas mor utestengt fra kontakt med datteren. Snakk sammen om hvordan dette kan oppleves.
  • Hvordan kan hjelpeapparatet støtte familier i en slik situasjon?
X
6.1.1 RUTH ANDREA & RUTH ANDREAS MOR

Det er mye som er vanskelig å snakke om


6.1.2 - Å se barnet sitt bli syk

RUTH ANDREAS MOR - Ekstramateriale

6.1.2 Å se barnet sitt bli syk - RUTH ANDREAS MOR - Ekstramateriale

Refleksjonsspørsmål

  • Noen ganger blir livet vesentlig annerledes enn vi har tenkt. Hvordan kan du gjenopprette balanse i livet når dette skjer?
  • Reflekter over betydningen av å kunne snakke med noen om tap og sorg.
X
6.1.2 RUTH ANDREAS MOR

Å se barnet sitt bli syk

Ekstramateriale

6.1.3 - Ruth Andrea og mor i familiesamtale

RUTH ANDREA & RUTH ANDREAS MOR

6.1.3 Ruth Andrea og mor i familiesamtale - RUTH ANDREA & RUTH ANDREAS MOR -

Refleksjonsspørsmål

  • Ruth Andrea synes det har vært vanskelig å snakke om alle de fæle tingene hun har sagt og gjort i psykose. Hva tror du bidrar til at hun nå likevel velger å snakke med moren sin om det?
  • Ruth Andrea forteller om da hun var i Roma og ble syk, etter at engelen Ariel kom til henne. Hva kan ligge til grunn for mors lettelse?
  • Reflekter rundt betydningen av familiesamtaler.
X
6.1.3 RUTH ANDREA & RUTH ANDREAS MOR

Ruth Andrea og mor i familiesamtale


6.1.4 - Det er godt å kunne le litt

RUTH ANDREA

6.1.4 Det er godt å kunne le litt - RUTH ANDREA -

Refleksjonsspørsmål

  • Hvilken betydning tenker du det har hatt for relasjonen mellom Ruth Andrea og moren, at mor har fått god og grundig informasjon?
  • Kan du tenke deg andre grunner til at relasjonen er så trygg og åpen?
  • Del erfaringer med at en nær relasjon har endret seg i positiv retning?
X
6.1.4 RUTH ANDREA

Det er godt å kunne le litt


6.1.5 - Det er så fint å ha mamma

RUTH ANDREA - Ekstramateriale

6.1.5 Det er så fint å ha mamma - RUTH ANDREA - Ekstramateriale

Refleksjonsspørsmål

  • Kan du tenke deg hva som kan ha bidratt til at Ruth Andrea føler at hun nå er mer avslappet og kan snakke mer åpent med moren?
  • Reflekter over betydningen av å få snakket om ting du har sagt og gjort som plager deg i ettertid.
X
6.1.5 RUTH ANDREA

Det er så fint å ha mamma

Ekstramateriale

6.1.6 - Jeg klarer ikke å være frisk hele tiden

MARIA

6.1.6 Jeg klarer ikke å være frisk hele tiden - MARIA -

Om klippet

Maria og faren er i en familiesamtale og snakker om hva foreldrene kan gjøre når Maria står i fare for å bli psykotisk.

Refleksjonsspørsmål

  • Snakk om ulike årsaker til at det kan være vanskelig å si fra til andre når man begynner å bli syk.
  • I familiesamtalen avtaler de at faren kan melde fra til hjelpeapparatet dersom han blir bekymret for Maria. Kan du tenke deg andre tiltak som også kunne bidra til at både Maria og faren ble tryggere?
  • Hvorfor tror du det noen ganger kan være en bedre løsning at foreldre tar direkte kontakt med hjelpeapparatet når de er bekymret, i stedet for å snakke med barnet sitt?
X
6.1.6 MARIA

Jeg klarer ikke å være frisk hele tiden


6.1.7 - Viktig å involvere familie og venner

FAGPERSPEKTIV - MARIT - Ekstramateriale

6.1.7 Viktig å involvere familie og venner - FAGPERSPEKTIV - MARIT - Ekstramateriale

Refleksjonsspørsmål

  • Snakk om hvilke misforståelser som kan oppstå i familien til en ungdom som er i ferd med å bli syk.
X
6.1.7 FAGPERSPEKTIV - MARIT

Viktig å involvere familie og venner

Ekstramateriale

6.1.8 - Betydningen av flerfamiliegruppa

BENJAMINS MOR - Ekstramateriale

6.1.8 Betydningen av flerfamiliegruppa - BENJAMINS MOR - Ekstramateriale

Refleksjonsspørsmål

  • Her forteller Benjamins mor om hvilken betydning det hadde for henne å bli sett og forstått. Reflekter over hvor viktig dette er når du befinner deg i en sårbar situasjon
  • Hvilke fordeler kan det ha å snakke om problemer sammen med andre familier som har hatt lignende utfordringer?
  • Hva tenker du skal til for at atmosfæren i en flerfamiliegruppe skal bli trygg og åpen?
X
6.1.8 BENJAMINS MOR

Betydningen av flerfamiliegruppa

Ekstramateriale

6.1.9 - Om personalet på Bergfløtt

BENJAMINS MOR - Ekstramateriale

6.1.9 Om personalet på Bergfløtt - BENJAMINS MOR - Ekstramateriale

6.1.9 BENJAMINS MOR

Om personalet på Bergfløtt

Ekstramateriale

# 2

Det er vanskelig å ikke vite hvordan barna har det

Det er naturlig at foreldre blir redde når barn deres forsvinner inn i uforståelige parallelle virkeligheter. Uvisshet rundt barnets tilstand og mangel på grunnleggende informasjon kan gjøre at foreldre engster seg syke. Spørsmål som foreldre ofte stiller seg selv er: Hva gjorde vi galt? Hva kunne vi gjort annerledes?
Fordyp deg i emnet >
X

De fleste foreldre vil si at barna er de kjæreste de har. Voksne med ansvar for barn de enten har satt til verden eller voksne som tar en foreldrerolle på et senere tidspunkt, vil gjøre det de kan for å beskytte og hjelpe barnet eller ungdommen. I foreldrene sine øyne fortsetter barna å være barn, selv når de er voksne. Når en blir syk er ofte foreldre og søsken de som kjemper de hardeste kampene sammen med barnet.

Det som foreldre og andre betydningsfulle personer frykter aller mest er at den som har en psykisk krise ikke holder ut smerten og avslutter livet. Foreldre frykter at barnet skal skade seg selv eller skade andre under skremmende episoder av forvirring. Frykten kan fortsette etter at psykosen har gitt seg fordi livsbetingelsene ikke bedrer seg umiddelbart.

Foreldre kan ha informasjonsbehov som utfordrer taushetsplikten. Kloke, profesjonelle hjelpere formulerer informasjonen slik at de ivaretar hoved­personens rett til personvern. Samtidig sørger de for å møte andre betydningsfulle personer sine behov for informasjon. Det kan for eksempel gjøres ved å bruke de nødvendige minuttene i telefonen til å lytte. Videre skal de sørge for å innkalle til samtaler med foreldre og søsken. Dette kan være til stor hjelp.

Foreldre og barn er fra naturen sin side sterkt knyttet til hverandre. Sett i en livsløpssammenheng vil foreldre og barn kunne være til gjensidig hjelp og støtte. Selv om noen barn og unge har sårbarhet for psykose er det nødvendig at foreldre oppmuntrer til selvstendighet og uavhengighet. Det kan bety at foreldre må reflektere over sine egne avhengighetsbehov og sette egne grenser for hvor mye de kan og skal involvere seg i personens bedringsprosess.

6.2.1 - Jeg vil helst snakke med ham hver dag

BENJAMINS MOR

6.2.1 Jeg vil helst snakke med ham hver dag - BENJAMINS MOR -

Refleksjonsspørsmål

  • Hva tror du det har betydd for moren til Benjamin at hun forstår hvor virkelige de indre personene har vært for ham?
  • Snakk om hvordan det kan være dersom du er redd for at barnet ditt vil ta livet sitt.
  • Hva kan være til hjelp hvis man er redd for at den man er glad i skal skade seg?
X
6.2.1 BENJAMINS MOR

Jeg vil helst snakke med ham hver dag


6.2.2 - Morens ønsker for Benjamin

BENJAMINS MOR - Ekstramateriale

6.2.2 Morens ønsker for Benjamin - BENJAMINS MOR - Ekstramateriale

Refleksjonsspørsmål

Snakk om betydningen av håp og drømmer.
X
6.2.2 BENJAMINS MOR

Morens ønsker for Benjamin

Ekstramateriale

6.2.3 - Jeg ville beskytte foreldrene mine

BENJAMIN

6.2.3 Jeg ville beskytte foreldrene mine - BENJAMIN -

Refleksjonsspørsmål

  • Hvordan tror du det var for foreldrene at Benjamin ikke ville fortelle dem hvor ille han hadde det?
  • Har du selv noen erfaringer med å ville skåne dine nærmeste for din egen sorg eller sykdom?
X
6.2.3 BENJAMIN

Jeg ville beskytte foreldrene mine


6.2.4 - Benjamin som barn

BENJAMINS MOR - Ekstramateriale

6.2.4 Benjamin som barn - BENJAMINS MOR - Ekstramateriale

Refleksjonsspørsmål

  • Hva tenker du om morens muligheter til å forutsi at Benjamin ville utvikle alvorlige psykiske problemer som voksen?
  • Snakk om hvorfor noen lett påtar seg skyld når det skjer noe med deres nærmeste?
X
6.2.4 BENJAMINS MOR

Benjamin som barn

Ekstramateriale

# 3

Vennskap og tilhørighet

Psykoseproblemer fører med seg angst og tilbaketrekning. En kan oppleve både seg selv og verden rundt som annerledes. Det blir skummelt og vanskelig å opprettholde kontakt med venner og sosiale relasjoner. For å unngå ensomhet er det viktig å få hjelp til å opprettholde kontakten med venner. Hvis venner får informasjon og forståelse for det som skjer, er det lettere å være tålmodig, støttende og opprettholde vennskapet.
Fordyp deg i emnet >
X

Psykose opptrer som oftest i den fasen av livet hvor det er naturlig å løsrives fra foreldre­hjemmet. Som unge voksne forsøker vi å finne ut av hvem vi er. Venner har ofte stor betydning og vi prøver å finne sammenhenger hvor vi opplever tilhørighet og trygghet. Av forskjellige grunner blir en sånn utvikling forstyrret når en opplever psykose. Familien og hjelpeapparatet vil ofte stå for den nødvendige beskyttelse og omsorg i slike faser. Med psykose følger nesten alltid angst og dårlig selvfølelse. Mange synes det er vanskelig å være åpen om egen situasjon fordi det er forbundet med tabu og skam. Ulike virkelighetsoppfatninger gjør også at kontakt med andre blir vanskelig.

Personer som opplever psykose kan forandre seg og gjøre uforståelige og kanskje skremmende ting. De kan også trekke seg unna. Da er det vanskelig å vite hva som er riktig å si og gjøre. Venner kan ende opp med å trekke seg tilbake selv. Hvis det pågår en gjensidig tilbaketrekning over lang tid, blir den som sliter desto mer avhengig av familien.

For noen kan ensomheten være et stort problem. Det er viktig å ta vare på og utvikle vennskap. Ved å våge å være åpen og fortelle om sine problemer kan man hjelpe venner til bedre å forstå og få medfølelse. Mange finner også venner og tilhørighet sammen med mennesker med lignende erfaringer som dem selv. Det kan gi en aha-opplevelse å oppdage at de psykotiske erfaringene deles av mange og er høyst menneskelige.

6.3.1 - Redd for å ikke være bra nok

BENJAMIN

6.3.1 Redd for å ikke være bra nok - BENJAMIN -

Refleksjonsspørsmål

  • Har du selv erfaringer med å være redd for hva andre synes om deg?
  • Hvilke utfordringer kan ligge i å etablere nye vennskap?
  • Snakk om alt det positive ved å opprettholde vennskap og etablere nye vennskap.
  • Benjamin viser et stort mot med å være så åpen i dette klippet. Hvilken rolle tenker du at åpenhet spiller i et vennskap?
X
6.3.1 BENJAMIN

Redd for å ikke være bra nok


6.3.2 - Ruth Andrea har fått kontakt med venner etter lang tid

RUTH ANDREA - Ekstramateriale

6.3.2 Ruth Andrea har fått kontakt med venner etter lang tid - RUTH ANDREA - Ekstramateriale

Refleksjonsspørsmål

  • Hva tenker du har bidratt til at vennene til Ruth Andrea er positive til at hun tar kontakt?
  • Hvis du var en av hennes venner, hva tror du det ville vært viktig for deg å snakke med henne om?
  • Hva tenker du om å bruke sosiale medier slik som Ruth Andrea gjør?
X
6.3.2 RUTH ANDREA

Ruth Andrea har fått kontakt med venner etter lang tid

Ekstramateriale

# 4

Skole, jobb og aktiviteter gir livet mening

Å være engasjert i arbeid, skole eller andre hverdagsaktiviteter gir livet mening. Slike aktiviteter kan bety mye både for følelsen av mestring og mening. Alle mennesker har evner og talenter som kan utvikles. De som opplever alvorlige psykiske problemer trenger litt ekstra hjelp og støtte for å ta fram og stole på ressursene sine. Det er bra å trappe opp hverdagslige aktiviteter hvis en har vært borte fra dem en stund.
Fordyp deg i emnet >
X

Vanlige grunner for å ønske seg en jobb er fordi vi ønsker å bidra i et fellesskap sammen med andre. Mange synes det er viktig å tjene egne penger. Å ha en jobb gir også en struktur i hverdagen. Arbeid utfordrer oss både på det vi mestrer og det vi kan lære av nye ting. Vi får oppgaver vi kan vokse på, og vi lærer nye ferdigheter. Vi inngår i en sammenheng hvor det er bruk for oss som betydningsfulle medborgere.

IPS (Individual Placement and Support, på norsk: Jobbstøtte) er en effektiv metode for å hjelpe folk ut i arbeidslivet. Den bygger på at det å ha en jobb, for dem som ønsker det, kan ha større positiv effekt enn annen behandling. Metoden går ut på å finne en jobb i det ordinære arbeidslivet som passer til den enkeltes ønsker. En jobbspesialist bistår med å følge opp og samarbeide med arbeidsgiver der hvor det trengs tilrettelegging. Dette går ofte bra og bryter med den gamle idéen om at en først må bli helt frisk før en kan jobbe. Tvert imot kan en jobb og opplevelse av tilhørighet bidra til bedring.

Selv om en ikke har en skoleplass eller jobb, kan en delta i aktiviteter som gir mening.  Frivillig innsats er veldig viktig i et inkluderende samfunnsliv.

Frivillige organisasjoner kan være til stor hjelp for pasienter og pårørende. Det kan være pasient- og brukerorganisasjonene innen psykisk helse og rus, og tilsvarende organisasjoner som støtter familie og nære venner. Mange organisasjoner har egne aktivitetstilbud som kan være aktuelle for ulike interesser.

6.4.1 - Maria på kunstskole

MARIA

6.4.1 Maria på kunstskole - MARIA -

Refleksjonsspørsmål

  • Hva tror du kreves for å gå tilbake til skolebenken etter 13 år på institusjon?
  • Reflekter over hva som gjør at det er så tilfredsstillende for oss mennesker å mestre nye ferdigheter.
  • Hva gjør det med deg å få positive tilbakemeldinger på noe du har lagt ned mye arbeid i?
X
6.4.1 MARIA

Maria på kunstskole


6.4.2 - Ruth Andrea vil bruke seg selv til noe som gir mening

RUTH ANDREA - Ekstramateriale

6.4.2 Ruth Andrea vil bruke seg selv til noe som gir mening - RUTH ANDREA - Ekstramateriale

Refleksjonsspørsmål

  • Hva tenker du kan være konsekvenser av å få for store forventninger fra omgivelsene om arbeid?
  • Ruth Andrea ønsker seg en helt vanlig jobb hvor hun kan samarbeide og ta i et tak. Reflekter over hva du selv ønsker å få ut av en jobb.
  • Reflekter over hvilken betydning det kan ha å øve seg og ta små skritt for å nå målene sine.
X
6.4.2 RUTH ANDREA

Ruth Andrea vil bruke seg selv til noe som gir mening

Ekstramateriale

6.4.3 - Tanker rundt jobb og framtid

BENJAMIN - Ekstramateriale

6.4.3 Tanker rundt jobb og framtid - BENJAMIN - Ekstramateriale

Refleksjonsspørsmål

  • Benjamin vil gjerne bidra til samfunnet, men er redd for å møte veggen igjen. Hva tror du kunne bidra til å dempe bekymringen hans?
  • Har du selv noen erfaringer med at arbeidsoppgaver og arbeidstid har blitt tilpasset til dine behov og helsetilstand? Hvordan har det i så fall fungert for deg?
X
6.4.3 BENJAMIN

Tanker rundt jobb og framtid

Ekstramateriale

6.4.4 - Nå skal man plutselig fungere

BENJAMIN - Ekstramateriale

6.4.4 Nå skal man plutselig fungere - BENJAMIN - Ekstramateriale

Refleksjonsspørsmål

  • Hva tenker du om sammenhenger mellom diagnose og arbeidskapasitet?
  • Reflekter over hvordan Benjamin kunne blitt møtt med større forståelse i denne situasjonen.
X
6.4.4 BENJAMIN

Nå skal man plutselig fungere

Ekstramateriale

Skriv ut siden