Det motsatte av relasjon er isolasjon. Mange mennesker som opplever alvorlige psykiske kriser vil isolere seg fra omverdenen, som et siste forsøk på å beholde kontrollen. Det er viktig å ha gode hjelpere rundt seg som kan bære håpet når alt virker håpløst. Hjelperne kan være både profesjonelle hjelpere, familie og venner. Det heter seg at traumer fører til isolasjon, men at de leges kun i relasjon.
Når en ønsker å oppnå nye innsikter og finne nye måter å forstå seg selv og verden på, er det best å være knyttet til et hjelpeapparat med gode profesjonelle hjelpere. Når det står på for fullt kan det å jobbe med seg selv og bearbeide psykiske problemer være en 24/7 jobb. Det er ofte krevende for familie og venner å være de mest sentrale hjelperne i en slik periode.
I teksten og klippene i dette emnet handler det om hva som skal til for å oppnå fruktbare relasjoner. Temaer som verdighet, tillit og det å føle seg verdifull er sentrale. Hjelpere må både gi støtte og pusterom når det trengs. De skal ha mot og klokskap nok til å utfordre deg når tiden er inne til å ta nye steg.
I FNs verdenserklæring om menneskerettigheter fra 1948 står det at ethvert menneske har en iboende verdighet. Det betyr at alle er verdifulle og trenger å bli sett og lyttet til. Mennesker som er villige til å se oss på nytt og på nytt og som stadig gir oss nye sjanser, er de som respekterer oss i ordets rette forstand.
Kolbein Falkeid sier det slik i noen linjer i diktet Fremmede dager (1978):
Det var småtingene, ordene
som var snodd slik at de passet til sneglehusørene våre.
Og de sjeldne blikkene som bladde forbi
alle usle sider i oss og bare leste de gode
tekstene.