I barndommen skjer utviklingen fort. Kroppen vokser og blir større, vi forstår mer og mer av oss selv og verden rundt oss. Før vi har lært å kommunisere med ord lagrer vi hendelser og erfaringer som språkløse minner i kroppen. Derfor er det vanskelig å sette ord på hendelser og følelser som oppleves i tidlig barndom. Traumatiserende erfaringer fra barndommen kan også være vanskelig å sette ord på i ettertid.
I barndommen trenger vi trygge personer rundt oss for å utvikle oss sosialt. Spedbarnsforskningen viser at vi umiddelbart etter fødselen kommuniserer med verden rundt oss. Når barn gråter eller har det vanskelig er det viktig at foreldrene bekrefter følelser og behov. Speilingen i medfølende blikk, trøstende stemmer og fysisk nærhet virker beroligende. Hvis vi av ulike grunner ikke blir møtt på de sosiale, fysiske og følelsesmessige behovene våre, risikerer vi å komme ut av barndommen med oppfatninger om at verden ikke er til å stole på. Vi kan få en følelse av å være helt alene, overlatt til oss selv og ikke være verdt andres oppmerksomhet.